Historie

 

Hindrum Skilags historie 1901 – 1983

Kilde: Leksvik Bygdebok, Kulturbind 2 fra 1983. Steen, Asbjørn. Kapittelforfatter er Elias Flaten

Hindrum Skilag ble offisielt stiftet i 1906, av Arnt Hindrum (Ellingstu), Johan Arnt E. Hindrum, Kristoffer Oldervik og Helmer Svebak som de mest aktive. Arnt Ellingstu var da også lagets første formann, og J. A. E. Hindrum dets første kasserer. Men skilaget har nok noen års lengre historie. Allerede de siste åra på 1800-tallet eksisterte et skilag på Hindrem. Til en fest i mastua på Ytter-Seter under siste verdenskrig ble det til festens avis skrevet et stykke om «Hindrum skilag på skirenning i 1901.» Til samme festen fikk «Setermastu» sitt hyldningsdikt, og det tas med et par vers før historia om skirennet gjengis i sin helhet.

Setermastu!

Årene ruller og årene går,
Men seter-bon’s mastu bestandig står.
Muran e sprekkåt, gammel og grå,
Men stødig det e dem som få.

Mange fester den har på sin nakke,
stua som står ved Overlands bakke.
Alle sammen vi håper den står,
Enda et par hundrede år.

Hindrum skilag på skirenning i 1901

Ja det her ska no leksom bli ei skildring av gammelgutan da dem va ong og kåt. Det va no litt te karra det. Dem va itj rekti blyen på å ta en dyst, nåkka anna te karra enn dæm som fer å spreng roint’n Krestaver Myran. Det va en dag i januar dæm va innbutt te Håven på skirenning. Det va’n Arn Ællenstu’n som fekk innbydelsa. Så skoil no han varsku det ainner gutan, at no fekk dem finn ti skia. Han Arn ha no for det meste gått å slette boksommå sea han slutta med jul-ven, så han spekulert no på om en va rekti kampklar. Han tok seg ein tur utover åt’n Flatån å skoil hør ke’r han ment. Han Arn ha no sette å bøtt garn sea læng førre jula, så rekti gått træna va’n no itjhan heller. Men han følt sæ no oplagt på en dyst. «Vi må no vel prøv å klin neåt det der kulan», ment’n Arn. Å, så sætten te by’n da’n ette å lånt skia has målar Hofstad. Han Hans Skotrø’n, det va no forresten leksværing, han ha no sette å delja på et stort par gammelsko som hørd’en Gammel-Ørdevik te. Skeiv og vinn som dem va, så ha’n da vel vårte lei tå det der sleivån has Ørdevik som rimelig no kan vårrå, å så hiven no liksågått både syl’n å håmmår’n å så gan sæ me inn i Håven han å.

Han fekk no lånt sæ et par hønskitåt spuduå som hørd’en Ørdevik te. Binninga va det no itj ti dem, men oppi Ørdevik-skogen va det mytty seig grankvest. Han gjor opp et forferdelig stort bål å hail kvesten borti ei stoin så den vart rekti mjuk, forma’n te roint skon og fekk belagt’n på et eller ainna vis ned på skia. Nå viderverdigheter var det no før dem komm seg i-vei.

Han Martin Fjeldseth ha no lånt ski åt ællenstubon. Resten tå løperan fra Hindrem var Ørdevik, Ola Øverskau, Ole Voll, Johan Rønning, Petter Rønning. Dem samlas no opme Borklia, 9 mainn i alt. Dem ha me mat for 5 dågå, å så ha dem 5 liter sprit med, pluss ei tripeilflask med sprit som dem skoil ha å størk så på etter kvart som dem kom utgjennom langrenna. Rekti et strykanes skifør va det. Nå smøring va det itj snakk om den tia. Nåkkå tå dem ha no spikra kobbkinn poinni skia, dem koin da gå oppigjennom bakkan å oinna bakk gikk det no heller itj så forferdelig fort.

1 stav ha dem kvar som va 2 meter lang å den mått minst vårrå 2,5 tom i diameter skoil den held for påkjenninga ned jånnåm bakkan. Dem brukt’n nermest som ei bremseinretning den der staven da. Smått stell med kinglå va det no å. Han Arn Flatån ha no tie smørdallåkkje heinna Innbranna å sett på ein båshaka, ein rekti hiva stav skoil vårrå. Dem kom no innovre te Håven å overnatta der. Da’n ætte skoil no det store slag stå. Starten skoil foregå frå Håvsetra. Løipa gikk no opover fjella der og ned på Kvennbøle, innover om Ålbergsetra, om Ytter-Grandsetra å iinkomst åt Håven.

Dagen oprant med snøfåk og stårm. Det va rekti et ørnver san Ørdevik. Men dem starte lik-vel. Reneran inant håven skoil no gå føst for dem va no best kjent på veien. Reinna va det no itjnå å sjå te. Han Ørdevik å han Arn Ællenstu’n va nå tå det sistan som gikk ut, å dem labba no på så godt dem koin, å for kvar ein dem gikk om skoil dæm ha ein støit tå flaska. Oppi ei bakke håldt’en Hans Skotrø’n på å tæva og baintes for no ha kobbskinna poin skia has lagt seg gæle vein å det va nesten forpinna å kom opigjennom bakkan å han mått nesten arbe lik mye nedover bakkan å. Han Ørdevik spord’en kolles det gikk med det såmmå han for forbi han. «Eg trur eg døyr», kvesen så vidt. «Å nei, å ne, du døyr da vel itj så fort», meint’n Ørdevik. Der oppi låg dallåtte has Arn å. Det gikk videre innover fjella. Snøstormen ha noa uka te orkan, men dem gikk berre på. Stoppa ein og annan gången å tok sæg en slurk tå tripeilflaska.

Den begynt no snart å bli tom. Nei, no såg en itj nå råd fer å gå lenger han Arn Flatån, men tok te vettes og villa snu. Han ropa framover åt nå karra han skimta framom seg at no fekk dem bælåde snu. Dem koin da frys tå sæg alt det dem ha. Men nei, snu det var det itj tale om. «Videre framover karer!» ropa’n Petter Rønninja. Han ha nettopp komme ut frå underoficerskolen og va utdanna som kommandersjersant. «Trur eg meine sjer håvsbygg frammi her å da!», roper det frammant løipa. «Håld fram som du stevner!», roper Petter framover. Å Martin gikk på verre enn væst. «Det her går tå narrin», san Arn Flatån, men han ha no villa sjett snerten ti nå havsbygg hann å fennen snudd og gjekk berre på. Det va no onnabakka dem skoil neigjennom. Et forferdelig bråk hørtes gjennom stormen. Antakelig skibrekk. Om itj læng træft dem en Martin. Han kom gåan på ett ski, det ainerre var gått i heisen. «Skol da itj skjett slikt da, trur eg meina skia bona gikk av da» san Martin. Det va no fleir som begynt å teint på å snu. Det her kom no itj te å gå bra lura dem på. No han no Arn rent åv skia has målar Hostad så hain koin no itj gå lenger. Dem begynt no å arbe sæ framover. Tripeilflaskån va no tom å, så dem mått begyn å sjå ni Håven kolles det va med 5-litern. Dem kom sæ no nedi Håven alle så ner som’en Petter Rønninja. Så mått Håvens hjelpeekspedisjon med Jobb Håven i spissen sendes ut i nattens mulm og mørke med flaggermustern som bles ut kvart menutt og alle gode redningsmatrialer. Dem kom åt høibua has Elias Negala og der såg dem de skimta i eit skispor. Antagelig va’n Petter inni bua. Ingen ha nå smaug på å legg te inni heller for dem frøkta for han va frosse i hjel.

Da va det ein som klemt te å rop inn. «E du dau?» – men intet svar. Da ropa dem hele kula i kor. «Ed u dau, så må du svårrå?» men nei, det va ingen som svårrå. Da gjorn seg iskall han Jobb Håva å støft seg inn i bua. Han famla bua roint uten resultat. Nei han mått va vasa seg ut igjen ment’n Jobb. Så va det å leit opp spora has, å dem fann dem da å teslutt. Dem gikk bakke op og bakke ned å snøstormen tuta roint ørstolan på dem. Dem roba i eina bør «Leve du Petter, eller e du dau, så må du svårrå.»

Jau, beiskade endelig let det neant ei grantell der – «eg e vest nesten dau». Det va no heller inga løgn, for han sto no itj på fot. Fengran stiv, og ørån som nå sættkakå og det som va innafor boksa va det itj rart me heller. Han gruva berre for kea Olina villa sei når’n trefft a. Dem rent no tin nafta og sprit helt te dem hørt’n sa at no koinnen ha treft a Olina ke’r aublekk det skoil ha vårre. Dem rota seg no nedåt Jorålsviten te slutt og derfra bars det åt Håven. Der skoil dem no ha skifest med premieutdeling den såmmå kvel’n, men dem vart da enig om å sætt ut te kvel’n ætte. Klokka va no 2 om natta så dem la seg te å såvå ei stoin. Det va 4 stk. som foilførte løpe. No. 1 – Ørdervik. 2. – Arn Ellenstu’n. 3 – Parelius Håven og no 4 . Ola Overskau. Kvel’n ette vart det fest og hu Olina has Petter Rønninga va så livåt som aller før. Altså ingen fare.

Mye av dette er vel i sin tid skrevet for spøk og er fantasi – men at det var en skirenn i 1901 skal være tilfelle.

50 øre i medlemskontingent per år

Hindrum skilag ble innmeldt i «Centralforeningen» 26. januar 1908, og senere «Nord-Trøndelag distriktslag for idrett», mot en årlig kontingent på 5 kroner. Det ble sendt rapport en gang per år om lagets aktiviteter, og mottatt premier fra Centralforeningen til beste løpere i både hopp, langrenn og kombinert. I 1912 ble laget også innmeldt i «Levanger og omegns idrettskrets». Medlemskontingenten til laget var fra starten og helt fram til 1944 50 øre året per person, og det var vanlig at bare de aktive løperne var medlemmer.

Startkontingenten var fra begynnelsen satt til 25 øre per start, men ble alt i 1909 forhøyet til 40 øre, og senere forhøyelser utgjorde at det snart ble 1 kr., og denne kontingenten ble benyttet fram til under 2. verdenskrig.

Kurv- og pakkefester

Den vanligste måten å skaffe penger til lagets drift på var de såkalte «kurv- og pakkefestene» som ble arrangert rundt om på gårdene.  Dette var ofte samme dag som det ble arrangert renn, og i forbindelse med premieutdeling. Pakkene og kurvene var det, som det står referert i formannsboka, «våre ærede damer som hadde gitt, og som vi har dem at takke for». På slike fester var det, foruten salg av damenes kurver og forundringspakker, også vanlig med utlodning, salg av kaffe og kaker og en liten svingom til slutt.

De første komiteene

I 1910 ble det også valgt en «basarkomite», «festkomite», og de første som fikk dette verv var Birger Hindrum, Arne Sæther, Ole Hindrum og Martin Sæther.

2,25 kr i førstepremie

Den sportslige aktivitet innen laget var fra starten av meget stor. Det samme var også premieringen. Som eksempel kan nevnes at det i 1908 ble arrangert langrenn den 1. mars for lagets mannlige medlemmer, og det startet 18 unge menn. Til rennet hadde laget mottatt to premier til en verdi av kr. 8 fra Centralforeningen. Neste helg, den 8. mars var det damenes tur. Da startet 6 damer og i tillegg til innkjøpte premier til begge renn for kr. 34 fikk damene samme dag utbetalt en pengepremie på kr. 6,25. Av dette var 1. premie kr. 2,25, 2. premie kr 2, 3. premie kr. 1,75 og 4. premie kr 0,25. Regnskapet for året 1911 viser en balanse på kr. 164,31. Av dette er det utbetalinger til gullsmed på kr. 75m81, altså ble det brukt nesten det halve av lagets innkomne penger til premier. Det var også vanlig å dele ut ekstrapremie til eldste og yngste deltaker.

Innbydelser til skiløp fra andre skilag

Noen år senere ble det vanlig å utveksle løpere med følgende lag: Vanvik skilag, Rotens skilag og idrettslagene Vink og Seir i Leksvik.

Formannsboka viser at «den 14. februar 1920 mottok skilaget innbydelse fra følgende tre forskjellige idrettslag om at deltage i deres konkuranseløb: Idretslaget Vink, Leksvik, Idretslaget Seir, Leksvik samt Vanvik skilag. Vanvik skilag måtte imidlertid udsette i åtte dage, da alle løp var bestemt på samme dag.»

Tre løpere ble innmeldt til Vinks 20 km langrenn: Arne J. Sæther, Arne Svebak samt Arthur Hindrum. Tre kroner ble sendt som samtliges startkontingent. Arne J. Sæther ble også innmeldt til «Seirs kappløp». Løpernes plassering i nevnte renn er ikke kjent, men Arthur Hindrum var senere samme år påmeldt til Idrl. Seirs konkurranser, og fikk der 1. premie i hopp, og ble nr. 6 i langrenn. Sistnevnte løper og Arne J. Sæther var de to som i 1920-åra oftest representerte laget utenbygds. De var også flere ganger med i Gråkalrennet.

Hopprenn i Borgåsbakken («Skallbakken»)

Søndag den 9. februar 1921 var det hopprenn i Borgåsbakken, senere kalt «Skallbakken», og det refereres fra formannsboka: «Det var udmerket veir, og en hel del var kommet for at se på. 9 stykker deltok nemlig: Trygve Havstein, Olaus Sæther, Arthur Hindrum, Olaf Sæthertrø, Ola Børsting, Amund Olsen, Arne J. Sæther, Andreas Sæthertrø og Ole Sæther. Resultatet er efter den rekkefølge de er oppskrevet. Ekstrapremie fikk Arthur Hindrum for stilfuldeste hopp som var på 33 m. Lengste hopp var på 36,5 m, og ble gjort av Olaus Sæther.»

1920-åra – Utvandringens tiår

1920-åra er kjent som utvandringens tiår, og dette ble også merkbart for Hindrum skilag. Aktive løpere som Arne Svebak, Einar Sæther, Oliver Aune og Trygve Havstein reiste til Amerika, og ellers foregikk en nokså stor utflytting fra bygda.

Men det vokste opp nye talenter, og til Trondhjems skiklubbs gutterenn i hopp i 1926 sendte laget en representant, nemlig Lars Sæther i kl. under 14 år. Det står referert at «nevnte løper representerte laget på en verdig måte og oppnådde 12. premie»

Til landsrennet i Gråkallen samme år sendte laget en løper i yngste klasse, nemlig Olaf Sæthertrø: «Vedkommende løper hadde 2 gode stående hopp på hendholdsvis 30,5 og 32 m, men oppnådde ikke premiering.»

Til propagandarennet i Rissa 1927 sendte laget to løpere i kl. 20-32 år: «Nemlig Arthur Hindrum som fikk første premie, samt Olaf Sæthertrø som fikk damenes premie for stilfulleste hopp».

Barvinter frem til midten av mars

I referat fra året 1932 går det fram at det var en total barvinter helt til midten av mars, og den 20. samme måned ble det goldt gutterenn i Sandreina. Det startet 7 gutter, og vinner av rennet ble Oskar Rokhaug. Videre rekkefølge: Hans hindrum, Johan Hindrum, Elias Hindrum, Hans Skogtrø, Harald Hindrum og Bjarne Sæther. Lengs stående hopp hadde Oskar Rokhaug med 19 m.

Påskelørdag samme år holdtes langrenn for både damer og herrer. Start og innkomst ved Metti-Seter. Det startet 11 damer og 12 herrer. Vinner blant damene ble Alma Hindrum. Videre rekkefølge: Margot Sæthertrø, Borghild Dalsaunet, Gunvor Hagen, Olga Sæther, Inger Sæther, Astrid Sæther, Anna Sæther, Jorund Storø, Astrid Skålvik og Borghild Grande. Vinner av herrene ble Nikolai Balstad, med videre rekkefølge: Arthur Hindrum, Karl Rønngin, Lars Sæther, Einar Skålvik, Lars Hestdal, Jarle Hagen, Andreas Sæthertrø, Oskar Hestdal, Osvald Sæthertrø, Karl Keiserås og Hermann Skålvik. Fest med premieutdeling ble holdt på Almstad lørdag 9. april. «Det ble i alle deler en god fest. Et spellag fra Leksvik var også utover og oppførte et stykke og de høstet godt bifall».

Året etter, i 1933, ble festen holdt i Stegavik, og det ble også en god fest. Videre over i 30-åra ble det mere populært med hopp for gutter, og en rekke bakker ble prøvd. Det ble holdt gutterenn i Flatabakken, på forskjellige steder i Hestvollbakkan, Sandreina, i Brekka og i Munken.

Krigsårene 1940 – 1945

Det som særpreget skilaget under krigen var at det til tross for at alt lagsarbeid var forbudt, likevel fungerte som et lag. Det ble drevet lokalt med skiidrett, men det var særlig på det sammenkomstmessige plan. Fester og sammenkomster med diverse underholdning som for eksempel folkeviseleik, sketsjer, revy, avis, dans og moro som tiltrakk ungdom fra utenom bygda også, særlig fra Vanvikan og Trondheim. Like før krigen ble skiftestene som oftest holdt på Almstad, men no var det mastua på Ytter-Seter som ble benyttet. Det ble også om sommeren ganske ofte holdt friluftsfester både på skilagets platt på Amborneset og i Hjorten. Kjent spillemann på de fleste tilstelninger var Asbjørn Killingberg.

Mye aktivitet i etterkrigstiden

Den 9. mars 1947 ble det arrangert merkesrenn. 10 km for menn og 5 km for damer. 24 kvinner og menn klarte fordringen til Norsk skimerke. 16. mars var det hopprenn i Skallbakken. Yngste klasse 10-13 år ble vunnet av Arnold Sæther, klasse 14-16 år av Ingvar Sæther og Anders Sæther vant klassen 17-25. år. 3. april var det utforrenn fra Brattliklumpen med innkomst nede på Nosa. 5 damer og 10 herrer deltok. I hopprenn i Rissa deltok fra Hindrum skilag Ingvar Sæther.

Vanvik idrettslag avviklet 4 x 9 km stafett, arrangert i Roten. Hindrum skilag stilte med et lag som bestod av: Marin Hindrum, Knut Hindrum, Alf Nilsen og Harald Hindrum. Lagspokalen ble denne gang vunnet av Rotens lag. Vanvik ble nr. 2 og Hindrums lag nr. 3. Enmannspokalen ble vunnet av Knut Hindrum med dagens beste etappetid.

På styremøte ble det vedtatt: «For å få inn kontingenten til laget, og på den mest tilfredsstillende måte, ble vi enige om å benytte medlemskort som er gyldige i ett år. Slik at den som har interesse av å stå i skilaget må kjøpe nytt kort kvart år.» Videre ble det beslutta at skilaget skulle anskaffe seg sin egen diplom – til bruk ved lagets idrettsøvelser. Harald Hindrum har tegna diplomen, og den er trykt på Aktiertrykkeriet, Trondheim – og som da har klisjeen av diplomen. «I årets løp har det vært en skifest, og som vanlig var det mastua til Edvard Sæther som fikk stå for støyten.» Festen ble holdt 10. mai.

Stafettrennet for året 1948 ble arrangert av Vanvik idrettslag med start fra Setersetran ved Mevatnet. Vanvikan, Roten og Hindrem stilte med et lag hver. Hindrems lag bestod av følgende karer: Knut Hindrum, Martin Hindrum, Martin Stegavik og Ingvar Sæther. Lagspokalen ble vunnet av Vanvikans lag, Hindrems lag ble nr. 2 og Rotens lag ble nr. 3. Enmannspokalen ble vunnet av Rolf Andresen med dagens beste etappetid.

I 1948 var det hopprenn i Sandreina. Oskar Rokhaug vant eldste klasse, og Martin Hagen klassen for gutter. I langrenn var det Martin Hindrum som ble best. Vanvikstafetten var det Hindrum skilag som stod som arrangør av, og start og veksling foregikk ved Overland. Føret var bra, og det startet i alt 6 lag; 4 fra Vanvikan og 2 fra Hindrem. Vanvikans A-lag vant pokalen og tok lagspokalen til odel og eie. Likeså vant Rolf Andresen enmannspokalen for 3. og siste gang med dagens beste etappetid.

Utforrenn i Munken

1. påskedag i 1948 var det utforrenn i Munken, med deltakelse også fra Vanvikan og Trondheim. Kari Oldervik vant klassen for damer, og Knut Hindrum rente fortest av herrene.

I 1950 var det både hopprenn og utforrenn i Munken. Karl Hestdal, Vanvik idrettslag vant eldste klasse hopp og Martin Hagen yngste klasse. I utforrennet ble Johan Arnt Stegavik best i eldste klasse, og Arnold Sæther vant gutteklassen.

71 deltakere på skirenn i 1951

I 1951 var Ingvar Sæther med i kretsrennet som ble arrangert i Lianbakken av Idrettslaget Fjellørnen, og startet i klasse junior. Samme året ble det i skilagets regi starta et turnlag. Gymnastikkøvingene ble etter godkjenning fra skolestyret holdt på Myr skole. Leder for gymnastikken var Knut Grøtan, Kvam. 1. påskedag ble det holdt både hopp, utfor og langrenn. Det var strålende vær og godt føre. «Enorme mengder av påsketurister hadde funnet veien til Mevatnet», og det ble en stor suksess for Hindrum skilag med heile 71 startende. Ingvar Sæther vant hopprennet i klasse senior, Martin Hagen ble best i klasse under 16 år og Odd Jakobsen under 12 år. I langrenn, som samtidig også var merkerenn ble Rolf Andresen, Vanvik idrettslag best og i klasse over 50 år deltok Edvard Overland. Damenes 5 km ble vunnet av Synnøve Dalsaunet, Roten og klasse gutter av Arne Sollie. Ingvar Sæther vant også utforrennet og han ble best i kombinert. Kombinert klasse for gutter ble vunnet av Margin Hagen. Jarle Hagen vant utfor klasse over 35 år og i klassen under 16 år ble Per Saur best. I klassen under 12 år ble førstepremien delt mellom to gutter, Asbjørn Stegavik og Bjørn Jakobsen som fikk samme tid. Damenes utforrenn ble vunnet av Bergljot Sæther.

Færre deltakere i slutten av 1950-åra

Året 1952 bar preg av at 2/3 av den skiinteresserte ungdommen i bygda var bortreist, så det var heller tynt på startstreken. Likevel var det merkesrenn med start og innkomst hos Oskar Rokhaug. Vinner ble Daniel Stegavik.

Langrenn ble arrangert med start og innkomst på Flata, og Elias Flaten vant. Videre var det utforrenn med start ved Brattliklumpen og innkomst nede på Nosa. Løypa var vanskelig, og de 19 startende hadde en stri tørn. Førsteplassen ble delt mellom Oskar Rokhaug og Jan Jonsen fra Vanvikan, som fikk samme tid. I gutteklassen ble Odd Jakobsen fra Trondheim best.

Hopprenn ble arrangert i «Gryta» ved Skallbakken og vinner av eldste klasse var Anders Sæther og gutteklassen ble vunnet av Asbjørn Stegavik. Utforrennet ved Mevatnet i 1952 ble vunnet av Ingvar Sæther. Randi Nordgaard vant klassen for damer og Trond Nordgaard gutteklassen. Langrenn gutter over 15 år  ble vunnet av Martin Hagen og under 15 år vant Karl Ludvik Rønning.

17 stk. startet i langrenn med start og innkomst på Overland i 1955. Martin Stegavik vand eldste klasse og Låre Sæthertrø klassen for gutter, mens Bjørg Vinge ble best av damene. Hopprennet i Sandreina i 1965 ble vunnet av Svein Haukaas i klasse over 15 år. Jarle Berg vant klasse 13-15 år og Arne Sæther 10-13 år. Martin Hagen vant overlegen seier i langrennssporet.

Ungdomshus

I 1926 ble det avsatt kr. 100 til reservefond, og i 1928 første gang valgt en komite på fire medlemmer «til at få igangsatt en indsamling til en skistue for bygdens ungdom». Neste gang var høsten 1945 da det ble holdt styremøte hos Arne I. Sæther og «besluttet å forsøke å få i en tyskbrakke til ungdomshus». I 1947 ble det bevilget kr. 500 til byggefondet og pengene innsatt på bankbok. Samtidig ble det valgt ny huskomite bestående av 5 mann.

Kjøp av Myhr skole

Den 15. oktober 1953 ble det holdt styremøte i skilaget. Saken gjaldt om laget skulle søke om å få kjøpe eiendommen Myhr skole som da var til salgs. Det var stor stemning for saken og det ble enstemmig vedtatt at laget skulle sende inn søknad. Det ble også straks gjort, og samtlige av skilagts styresmedlemmer skrev under på søknaden.

Den 12. mai 1954 ble det holdt nytt styremøte. Det var no kommet forespørsel fra lensmannen om laget var villig til å betale takstpris på kr. 10.000 pluss omkostninger. Etter en del fram og tilbakesnakk kom det snart fram at saken ikke var så enstemmig lenger.

Det ble sag at prisen var for høy, at det kunne bli vanskeligheter med å få kausjonister og at laget i tilfelle kjøp, kom i konflikt med andre private søkere. Skilaget hadde her kanskje sin største sjanse til å bli eier av eget klubbhus, som det så sårt trenger, men også denne gangen mislyktes det. I 1967 ble det kjøpt en brukt transportabel brakke og plassert på Hjorten. Denne brakka brant senere opp.

Ny brakke bygd i 1977

En kjempeinnsats på dugnadsområdet i 1977 har Martin Stegavik og hans medhjelpere gjort, som har bygget ei ny fin brakke som laget bruker ved sine skiarrangement på Myran og sine festaktiviteter i Hjorten. Denne brakka har lettet arbeidet for arrangørene betraktelig. Den blir også brukt hver 17. mai ved skolen som kombinert is-, brus- og pølsebod. To å senere bygde samme mann med god hjelp av Rolf Rokkhaug også scooterbrakke (garasje) og overhalte scooteren.

Høsten 1981 ble det oppnevnt en plankomite med Svein Sæther som formann. Jon Arne Tømmerdal, Ingvar Sæther, Ivar Aksnes og Kjetil Strand som øvrige medlemmer, og per i dag (1982) forhandler plankomiteen med 4 grunneiere om kjøp av en ca. 5 da. Stor tomt til klubbhus i Ålbrudalen.

I 1967 ble det holdt lagsrenn hos Oskar Rokhaug. Nils Alvin Hindrum vant eldste klasse, Reidar Hindrum junior og Inger Rokhaug dameklassen.

Basar med premieutdeling og variert underholdning ble holdt på Hindrem skole.

Ny hoppbakke

Den nyere tids krav hadde også rammet skilaget, og i løpet av 2 år ble den nye Skallbakken bygd ut. En 30-metersbakke med flomlys. Storbakken ble også restaurert, og med utført bulldoserarbeid er de begge i brukbar stand. Leder for en meget stor dugnadsinnsats var Torbjørn Rønning.

Kretsrenn i 1969 med 81 deltakere

Det ble også arrangert en vellykket lagsfest i Hoven skole høsten 1968. I 1969 stod Hindrum skilag for første gang som arrangør av et kretsrenn for alle klasser. Sola skinte fra skyfri himmel og det var godt føre. Skolen var lånt som tilholdssted for løpere og publikum. Start og innkomst foregikk på Setermyran og det var hele 81 deltagere. Arrangementet gikk godt, og beste tid fik vår egen Martin Hagen. Premieutdeling på skolen like etter avviklingen.

Fosenpokalrennet i 1969

I de andre 10 renn som gikk i Fosen i 1969 har skilagets løpere vist meget gode resultater. Hindrum skilag ble kretsmester i 3-mannslag herrer ved Martin Hagen, Kåre Sæthertrø og Svein Haukås. Samme laget vant også Fosenpokalrennet hvor Hindrum skilag tok tre av fosenpokalene. Beste tid hadde Martin Hagen, og Nils Alvin Hindrum vant klassen for eldre junior. Svein Haukås vant også kombinertpokalen og Reidar Hindrum ble nr. 2 i yngre junior.

Samme året var det flomlysrenn i den nye Skallbakken. Kretsrenn for alle klasser. Beste hopper var Jakob Foss, Stadsbygd og det var 25 deltakere.

Senere var det 2 renn i samme bakke samme dag. Skilaget arrangerte først sitt kretsrenn for alle klasser med 39 deltagere. Deretter lånte Vanvik idrettslag bakken til sitt renn som tidligere var utsatt på grunn av for lite snø. Det ble 1969 holdt offentlig fest på Vonheim, hvor UFO spilte, og som ble en utmerket fest.

Lysløypa

I 1970 begynte arbeidet med lysløypa. Den valgte utbyggingsnemnd bestod av følgende: Per Tronstad, Ingvar Sæther, Martin Stegavik, Torbjørgn Rønning og Martin Hagen. Det tingingsmessige arbeid fram til en kontrakt som alle parter kunne godta var meget vanskelig. Det ble satt i gang dugnad med ryddinga av traséen, henting og oppsetting av stolper, strekking av ledninger og montering av armatur. Høsten 1972 var løypa ferdig og strømmen kobla til, men på grunn av snømangel ble den ikke åpna før 23. februar 1973. Til tross for den store dugnadsinnsatsen har lysløypa kostet nokså mye penger. For å greie disse utgiftene har laget satset sterkt på diskotekvirksomhet. Laget har gått til innkjøp av eget stereoanlegg og en del dugnadsarbeid er blitt gjort til ansiktsløftning av «Hjorten». Vi har også fått lagt strøm fram til platten. I de siste sommermånedene 1972 ble det arrangert flere fester i Hjorten. Dette ga bra inntekt til laget. Da årstida satte sluttstrek for festene i Hjorten, ble Hoven gamle skole leid til diskotek-lokale. Lokalet fikk etter mange kvelders dugnadsinnsats, preg av et koselig fisker- eller sjømannsmiljø. Her ble det arrangert diskotek flere fredagskvelder fram til jul.

Skilag fikk en kommunal støtte til lysløypa på kr. 2500 i 1972 og i 1973 ble det tildelt penger fra tippemidlene med kr. 10 000, så lagets gjeld i forbindelse med lysløypa ble betalt. Siden åpningen har lysløypa vært i flittig bruk og det blir oppkjørt spor straks snøforholdene tillater der.

Skigåing på 70-tallet

I året 1975 var Leksvik idrettslag innbudt til å delta i lagets kretsrenn for jenter og gutter. De gjorde et stort innhogg på premiebordet, men skilaget erobret 1.-plassen i klassene 7-8 år jenter og gutter, og 1.-plasse i klassen jenter 12 år. De terminfestede hopprenn måtte avlyses på grunn av mangel på snø i Skallbakken.

Året 1976 var det av de snørikeste vi har hatt og følgelig var også den ski-sportslige aktiviteten i laget stor. 1. februar arrangerte Hindrum skilag kretsrenn i spesielt langrenn for jenter og gutter. Dette ble en stormønstring med hele 94 deltakere. Våre løpere klarte ikke å erobre noe førsteplass, men derimot erobret Marianne Hindrum 2. plass og Reidun Sæther 3. plass i 8-årsklassen for jenter og Per Arne Sæther 2. plass i samme klasse for gutter. Elin Flaten kom på 2. plass i 13-årsklassen jenter og Bård Hindrum fikk 3. plass i 13-årsklassen for gutter.

Lørdag 14. februar arrangerte Hindrum skilag KM i 30 km langrenn for herrer og KM i 10 km langrenn for damer. Sverre Berg, Fjellørnen ble kretsmester på 30 km, og Marit Skånøy, Skauga på 10 km. Vår beste løper av Arne Sæther som ble nr. 2 i klasse C. Det terminfestede hopprenn i Skallbakken den 18. februar ble flytta fram til 13. februar. Ni hoppere deltok, derav to fra Hindrum skilag, nemlig Arne Sæther og Knut Rønning. Munkenrennet som var terminfestet som kretsrenn, måtte dessverre avlyses på grunn av mildvær og regn.

Samarbeid med andre lag

Den 25. februar 1955 ble det sendt forslag til Vanvik idrettslag om de var villig til sammen med Hindrum skilag å sette opp 2 nye vandrepokaler, en enkeltmannspokal og en lagspokal. Lignende pokaler var oppsatt av Vanvik idrettslag i 1946 og ble vunnet for 3. gang av samme lag i 1949. Forslaget gikk ut på at betingelsene skulle være at de samme som for de gamle pokaler, og var først og fremst basert på å få oppfrisket interessen for skisporten både på Hindrem og i Vanvikan. Vanvik idrettslag gikk straks med på forslaget, og Hindrum skilag skulle arrangere den første konkurransen vinteren 1955.

3. april ble det arrangert 4 x 7 km stafett. Start og veksling foregik på Overland. Det var stor heiagjeng, men vanskelig føre. Hindrum skilag fikk den første aksje i den nye pokalen. Daniel Stegavik fikk beste etappetid og dermed første aksje i enmannspokalen. Skilagets øvrige løpere var Martin Hagen, Martin Stegavik og Elias Flaten.

I 1956 var også Roten skilag innbudt til å delta i stafettrennet, og ble nr. 2 etter Hindrum skilag som vant. Rennet ble arrangert av Vavnvik idrettslag som ble nr. 3. Start og veksling foregikk ved idrettshuset, og det var Per Oddgeir Saur fra Roten som hadde beste etappetid. Hindrum Skilag stilte med samme lag som året før.

I 1958 stod igjen Hindrum skilag som arrangør av «Vanvikstafetten» og start og veksling foregikk fra Overland. Vanvik idrettslag og Hindrum skilag stilte 2 lag hver, og skilagets 1. lag vant, og tok dermed sin 3. aksje og vandrepokalen til odel og eie. Laget bestod av de samme løpere som forrige gang, og skilagets 2.-lag var et rent juniorlag som ble nr. 3 etter Vanvikans 1. lag. Johan Arnt Stegavik, Vanvik idrettslag fik beste etappetid, og vant dermed sin 2. aksje i énmannspokalen. Det ble dessverre ikke oppsatt noen ny vandrepokal.

Etter at det i flere år hadde vært snakk om enten å melde skilaget inn i Norges skiforbund,eller slås sammen med Vanvik idrettslag, ble det på årsmøtet i 1968 tatt opp som egen sak: «Innmelding til Vanvik idrettslag. For at løpere fra Hindrum skilag bedre kunne representere ved større renn, har styret diskutert å søke innmelding i Vanvik idrettslag. Under forutsetning av at skilaget fortsetter som selvstendig institusjon, ble nevnte innmelding bifalt.» Da det viste seg umulig å samarbeide med Vanvik idrettslag angående sammenslåingen av de to lag, ble skilaget samme år innmeldt i Norges idrettsforbund gjennom Sør-Trøndelag idrettskrets og får således delta i alle idrettsarrangement i Fosen.

Den 20. mars 1975 holdt representanter fra Hindrum skilag møte med to mann fra Vanvik idrettslag om å arrangere utforrenn i Munken. Rennet ble kalt «Munkenrennet». Fra Vanvikan møtte Ragnar Bergmann og Arne Næss. Fra Hindrum skilag møtte Edvard Kruken, Kolbjørn Sæthertrø og John Eirik Hindrum. Det ble fattet vedtak om at lagene i fellesskap skulle arrangere dette rennet påskelørdag 29. mars. Været var glimrende og publikumsoppmøtet var stort. Det var start i 11 klasser og 45 deltok.

Kjerringklumprennet

På styremøte i skilaget 9. september 1975 ble etter forslag fra John Eirik Hindrum bestemt å forhandle med Leksvik idrettslag om å arrangere et turrenn over fjellet til Leksvik. Første møte med styret i Leksvik idrettslag ble holdt på Rønningstua mandag 19. januar 1976. Fra skilaget møtte følgende: John Eirik Hindrum, Rolf Rokhaug, Nils Sæther, Kolbjørn Sæthertrø og Elias Flaten. Fra Leksvik idrettslag møtte skigruppa v/Odd Steen, Arne Øwre, Nils Stavrum, Georg Høgsve, Magne Hovstein, Anny Lund og Elisabeth og Oddmund Korsgaten. Det ble satt fram forslag til statutter for rennet og det ble bestemt at rennleder skulle velges for hvert år, og vekselvik fra Hindrem og Leksvik. John Eirik Hindrum ble valgt til rennets leder første året.

Kjerringklumprennet er et turrenn over fjellet fra Hindrem til Leksvik. Sitt navn har rennet fått av den 601 m høge Kjerringklumpen som er det høgste fjellet i Leksvik, og som løperne vil passere under løpet. Løypa er ca. 30 km lang. Starten foregikk like nord for Sæther Øvre, og et redskapsskur fungerte som rennkontor. Innkomst var ved Brandås. Senere år er det arbeidd opp løyper helt fram til Testmann Minne skole og starten foregår på Setermyran. Et kjempefint vær ga rennet en riktig «flying start». 422 fullførte løpet. Her deltok både konkurranseløpere, trimgåere og familier.

En oversikt over premieringen:

1. Samtlige 1.-gangs startende som fullfører tildeles «Kjerringklumpmerket»
2. «Kjerringklump-fatet» med inskripsjon tildeles etter 5 fullførte løp. (Må kjøpes av trim-/familieklassene)
3. «Kjerringklump-pokalen» med inskripsjon tildeles etter 10 fullførte løp. (Må kjøpes av trim-/familieklassene)

De tre første åra var det foruten turklassene også konkurranseklasser med premiering etter NSF’s generelle bestemmelser. I 1980 gikk konkurranseklassene ut, og det var bare turrennklasser med inndeling og premiering etter NSF’s reglement for turrenn. I 1981 kom bedriftsklasser med, uten premiering og i 1982 fikk vi i tillegg med egne bestemmelser om premiering: De 7 beste tider i hhv. dame-/herreklassen (turrennklassene) tildeles fra 7 til 1 poeng. I dameklassen tildeles vandrepremiesølvbestikk (12 kaffe- og 12 isskjeer) til en verdi av kr. 3000,- til den som først oppnår 21. poeng. I herreklassen tildeles en vandrepremie (sølvbestikk med 12 skjeer, 12 gafler og 12 kniver) til en verdi av kr. 8000,- til den som først oppnår 21 poeng. Ellers vanlig premiering med krystallpokaler påført Kjerringklumpmerket. Vandrepremie til beste 3 personslag.

Det første rennet hadde status som kretsrenn både for Nord- og Sør-Trøndelag skikrets. Siden har rennet gått som områderenn til i 1982da det ble utvidet til landsrenn, men dessverre måtte avlyses på grunn av mildvær og snømangel.

Ved de seks renn som hittil har gått (per 1983) har Kjerrinklumprennet hatt en økning på ca. 100 løpere per år, og i 1981 hadde 920 personer en herlig tur i strålende vær over fjellet.

I 1978 var skilaget tildelt et lysløyperenn (kretsrenn) for alle klasser. Rennet gikk den 11. januar og det var 102 deltakere. 8. mars var det kretsrenn i hopp i Skallbakken med 8 deltakere. Hoppkarusellen ble også avsluttet i Skallbakken. I løpet av vinteren ble det holdt lagsrenn i hopp, langrenn og merkesrenn. Det siste viste seg å være populært igjen, da det var 42 deltakere som klarte kravene til Norsk skimerke. I 1979 var det også 42 stk. som tok Norsk skimerke.

Til lysløyperennet for jenter og gutter den 31. januar i 1979 var utenom Fosen skikrets også Leksvik idrettslag innbudt, og det var 135 deltakere. Videre arrangerte laget kretsrenn i langrenn for alle klasser. Den 28. november 1978 ble det kjøpt snøscootere og i 1979 walkie-talkie.

Fra årsmeldingen 1980

Det ble holdt 4 styremøter og 1 halvårsmøte.

Laget hadde besøk av Sverre Berg fra Rissa i 4 kvelder for å drive instruksjon. Den siste kvelden var det åpent møte på skolen med film. Den 9. januar var det lysløyperenn med stor deltagelse. Da skjedde det som er alle arrangørers mareritt – lyset gikk. Rennet ble en del forsinket, men ble likevel gjennomført, med god kritikk av oppmannen for rennet. Den 9. februar var det kretsrenn for klasser over 16 år. Det var minus 10 grader C og sterk vind – så frafallet var stort. Ett klubbrenn ble arrangert. Margareth Rokhaug vant premie om diplom for skolelandskampen på ski. Magne Myrmo og trimkonsulent Jarle Eik fra Norges skiforbund besøkte skolen en dag og tok med elevene opp i skiløypa. De aktive i laget har også dette året gjort det meget bra. Marianne Hindrum ble kretsmester for jenter 13 år, og Reidun Sæther ble Fosenpokalmester i samme klasse.

En skal heller ikke glemme alle de andre aktive – både store og små. Det er i alt 52 som har gått til forskjellige merker og plaketter. 25 har tatt idrettsmerket. 28 har tatt svømmeknappen. Derav har 10 tatt 100 m-merket og 3 mil-diplom, også barn ned til 10 år. For dette har laget fått diplom som kresens beste lag i idrettsmerkekonkurransen.

Lotteriet skaffet arbeid og bilkjøring for mange. Det ble solgt 2933 lodd a kr. 5, netto kr. 9426,-. Kjerringklumprennet ble også i år meget vellykket. Basar ble holdt den 25. april. Skilaget har satt opp 3 trimkasser – oppe ved Halvardstjernet, ves Olsbu og på toppen av lysløypa. Videre drives det trim på skolen. Det har vært dugnad i lysløypa. Skilaget holdt barnekarneval i Hoven, og laget har nå, i 1981, 101 medlemmer.

Ungene har blant annet tatt 8 – 1. premier og 8 – 2. premier i kretsrenn. Mye av dette gode resultat av de yngste må godskrives lærer Edvard Kruken, som sammen med Nils sæther har vært deres trener de siste åra. Edvard Kruken har også vært oppmann for laget i 5 år. Lærer Anne Marie Sæthertrø er leder for trimmen på skolen, og er valgt til trimkontakt. Dessuten har hun fått i gang en del aktiviteter i friidrett og svømming, så samarbeidet mellom skilaget og skolen har vært meget godt. I 1981 har laget holdt 5 styremøter, 1 kretsrenn, 1 områderenn, turrenn i lag med Leksvik idrettslag, 2 lagsrenn, 3 merkesrenn, 1 barnerenn, 1 basar med premieutdeling, 2 dugnader i lysløypa, 1 fest i Hjorten og 1 jubileumsfest.

Hindrum skilag 75 år ble feiret med jubileumsfest på Rønningsstua den 12. september 1981. Alle voksne medlemmer var skriftlig innbudt, og på festen møtte ca. 80 personer. Av skriftlig innbudte gjester på festen kan nevnes formann i Fosen skikrets m/frue, formannen i Nord-Trøndelag idrettskrets m/frue og fra skilagets samarbeidende lag Leksvik idrettslag møtte formannen m/frue og oppmann m/frue. Blant mange gaver til laget bør nevnes:

Formannen i Nord-Trøndelag idrettskrets – Ivar Ramstad – overrakte fra Norges idrettsforbund en formannsklubbe, og fra Nord-Trøndelag idrettskrets en vimpel. Olaf Dullum fra Fosen skikrets et tinnfat med inskripsjonen «Til Hindrum skilags 75-års jubileum», og Peter Hovstein, Leksvik idrettslag en tinnpokal med inskripsjon «Hindrum skilag 75 år – Leksvik idrettslag». To siste gaver kunne brukes til hva laget ønsket, fortinnsvis vandrepremier. Flere talere hadde ordet, og det var en meget vellykket fest. Laget har satt opp trimkasser med premiering og oppkjørte løyper. Trim på skolen holdes en gang per uke, trening en gang per uke, samt prøver til idrettsmerket.

Laget måtte i år gå til innkjøp av snøscooter, da den gamle ikke tilfresstilte kravene. Fosenpokalrennet ble avviklet under svært dårlig værforhold. Det var snøstorm og dypsnø, men med 2 snøscootere og flinke kjørere ble rennet likevel vellykket. God kritikk av formannen i Fosen skikrets som var til stedet.

Hindrum skilag står tilslutta Fosen skikrets (som er en særkrets under Sør-Trøndelag idrettskrets) og geografisk er en slik tilhørighet naturlig. Laget er også innmeldt i Nord-Trøndelag idrettskrets (fordi det ligger i Nord-Trøndelag fylke), og det er dit det må søkes om evt. anleggsmidler – tippemidler. I 1981 hadde laget 155 medlemmer og av disse har 55 klart kravene til Norsk skimerke. I 1982 er tallet steget til 58.

Hindrum skilag er også tilslutta Norges gang- og turmarsjforbund. For salt til sine medlemmer og andre har skilaget oppnevnt en enblemskomite bestående av Anne Marie Sæthertrø, Martin Stegavik og Kolbjørn Sæthertrø, som har arbeidet med å få til et jubileumsemblem til laget. Desvere ble det ikke ferdig før jubileumsfesten, men det er bestilt, og består av et rundt merke med ski i krss og strekfigur (friidrett) – Hindrum SL 1906 som tekst. Hvit bunn, med grønn kant og grønne ski. Rød skrift og figur.

Martin Hagen, en av Fosens beste langrennsløpere

 

Martin Hagen er født den 20. mars i 1937, og er den mann fra Hindrem som har tatt sin sport mest alvorlig. Han kan på mange måter karakteriseres som «Fosens Harald Grønningen» selv om hans ry stort sett ikke er av internasjonal karakter.

Hans premiesamling gjennom 30 år har antatt betydelige dimensjoner. Etter at han i sin ungdom reiste ut, var han i sine beste år som idrettsmann tilslutta Stadsbygd idrettslag, senere også Vanvik idrettslag. Var innom Hindrum skilag noen år, og på grunn av sin flyttbare arbeidsplass – linjearbeider hos Trondheim E-verk – også Klæbu idrettslag. For Hindrum skilag var han i 1955, -56, og -58 som junior blant annet med på laget som vant Vanvikstafetten. I 1969 var han med på laget som både ble kretsmester for 3-mannslag og vant Fosenpokalrennet.

Som den eneste i Fosen har Martin Hagen tatt 2 enmanns fosenpokaler til odel og eie. Som kjent må hver pokal vinnes 3 ganger, og han vant i 1965, -66, -67 og i 1968, -69 og -72. Han har vunnet i alt 11 KM på 15 km, derav 10 på rad fra 1962 til -71 og i 1975. På 30 km har han vunnet 4 KM og med lagsmedaljene har han i alt 21 KM-medaljer på ski. 3 ganger har han startet i Norgesmesterskapet på 15 km som representant for Fosen skikrets, og i 1964 gikk han Homlenkollens 15 km, da han også ble tildelt innsatspokalen i langrenn.

Han har i årenes løp gått en rekke turrenn. I Storhaugrennet har han deltatt i 13 år, hvorav en delt førsteplass med Arnold Grønningen som beste resultat. Han har vunnet både Stjørnfjellrennet og Karmmarennet, tatt 10-årspokalen i Marka rundt, 10-årsstatutten både i Jøvrarennet og Rensfjellrennet. Han har vunnet Krogstadfjellstatutten med 21 poeng og deltatt i Kvernfjellrennet og Kjerringklumprennet. Men Martin Hagen er ikke bare en aktiv skiløper. Også om sommeren er han konkurranseidrettsmann. Særlig skogsløp som nå er blitt langt terrengløp og fjelløp er hans store interesse. Her kan han vise til flere fremragende plasseringer. En 2. premie fra Carolinerløpet henger høyt. Bare Magnar Lundemo maktet å sette ham på plass i dette beinharde løpet på 3 mil, som går fra Essandsjøen på Storlien. Et løp han har fullført hele 9 ganger. Både Hammerdalsloppet i Sverige og Haldor Hansons minneløp i Østersund endte med 1. plass. Han har vunnet 6 KM i skodsløp og 2 km i 10 000 baneløp. På 5000 m baneløp har han 2 sølvmedaljer som beste resultat. Videre har han vunnet Wings skogsløp, og tatt Bymarksstatutten i 1971. Deltatt 7 ganger i Hårskalltrampen i Frol, 6 ganger i Femundløpet i Engerdal, 10 ganger i Vassfjellet rundt, 4 ganger i Svenhukløpet i Haltdalen, 3 ganer Jens Riseløpet i Buvika og 2 ganger Bør Børsons løp i Ålen. Det siste løpet har han også gått 2 ganger på ski. Dessuten har han vunnet Rusaseth runt på Ørlandet, og landeveisløpet Åfjord rundt. I Rundal har han deltatt i Trollheimsløpet, og ved Steinkjer Resvatnet rundt og Borgåsen rundt.

Martin Hagen trener fremdeles og holder seg i fin form både vinter og sommer. En treningstur på ca. en time hver søndag formiddag, og et par turer i uka er obligatorisk året rundt. Hans yndlingsrute går fra Hagen på Hindre opp Skala, over fjellet til gården Rian og tilbake igjen. På denne strekningen brukte han vanligvis 2 timer tur-retur sommers tid. Han sier sjøl at det fine med denne ruta var at når han kom til Rian var han nødt til å ta samme ruta tilbake igjen. De siste åra har han vært tilslutta skilaget, og er nå valgt til trener i lag med Nils Sæther og Kåre Sæthertrø.

Marianne Hindrum

En meget ung dame bør også få sin egen omtale. Navnet er Marianne Hindrum. Hun er født den 16. oktober 1967, og har tross sin unge alder allerede rukket å bli kretsmester 4 år på rad, fra 1978 til 1981. Til områdemesterskapet i Orkdal i 1980 var hun tatt ut, sammen med sin klubbvenninne Reidun Sæther, til å representere Fosen skikrets. Foruten klubbmesterkap har hun også vunnet flere kretsrenn.

Medlemskontingenten

Medlemskontingenten til laget ble i 1944 forhøyet fra 50 øre til 1 kr, og i 1953 ble den forhøyet til 2 kr. pr. medlem. Siden kom flere støttemedlemmer med, og i 1972 ble det satt i gang en kronerulling for å skaffe penger til lysløypa. Minstebeløpet var 5 kr, og samtidig ble kontingenten forhøyet til 10 kr for voksne over 17 år og 5 kr for junior under 17 år. I 1974 ble familierabatt innført med kr. 25,- for en familie uansett antall barn. Denne ordningen benyttes fremdeles, men er forhøyet tre ganger. I 1977 til 15. kr for voksne over 17 år og 10. kr for medlemmer under 17 år og familierabatt kr. 40,-. Det ble 20 kr for medlemmer over 17 år, 15 kr for medlemmer under 17 år og i familierabatt kr. 55,- i 1978 og i 1982 ble medlemskontingenten forhøyet for voksne til 25 kr og familiekontingenten til 60 kr.

I 1981 hadde skilaget 155 medlemmer og en samlet medlemskontingenten på kr. 2380,-

Styret og utvalg

Skilaget består per i dag (1982) av et styre på 7 personer. Det er formann, nestformann, kasserer og 4 styremedlemmer som alle velges for 2 år. Videre er valgt revisor, oppmann, og festkomité bestående av 15 medlemmer med valgt formann og 5 ansvarlige.

Løype og bakkekomité er valgt med 9 medlemmer derav en formann i hver gren. Dommere og tidtakere består av 13 personer med formann. Det er valgt en fri-idrettsgruppe på 5 personer med oppmann, en trimgjeng på 4 personer med trimkontrakt, tre trenere, en tremannskomité til Kjerringklumprennet, representanter til kontaktutvalget på tre personer og valgkomité for neste år på tre personer.

Formenn

De som har vært formenn i Hindrum skilag gjennom tidene:

Arne I. Sæther er den som har svingt formannsklubba de fleste år, nemlig sju. Det skjedde i 1916 -17 -25 -26 -32 -33 og i 1937. Som god nr. 2 kommer hele 4 mann og de har alle vært formenn i 6 år. Elias Hindrum i åra 1941 -43 -44 -45 -46 og -58. Elias Flaten i åra 1949 -52 -54 -55 -56 og -59. Kolbjørn Sæthertrø i 1965 -66 -78 -79 -80 og -81 og John Eirik Hindrum 6 år på rad nemlig 1972 til 1977. Arthur Hindrum var fomann i 4 år 1922 -23 -27 og -28 og Torbjørn Rønning i 3 år, 1967 -68 og -70.

De som har vært formenn i 2 år er Helmer Svebak i 1911 og 1920, Gustav Sæther i 1912 og 1914, Johan Danielsen i 1918 og -19, Ole Sæther i 1929 og -30, Osvald Sæthertrø i 1934 og -35, Jarle Hagen i 1939 og 1942 og Ingvar Sæther i 1951 og 1953.

Arnt Hindrum var formann i 1906. Johannes Hagetrø i 1910, Johan Arnt E. Hindrum i 1913, Daniel D. Stegavik 1915, Olaus Sæther i 1921, Arne Svebak 1924, Lars Hestdal 1931, Amund P. Sæther 1936, Isak Storvik 1938, Leif Rønning 1940, Harald Hindrum 1947 og Oskar Rokhaug i 1948. I 1950 ville 2 mann dele på jobben, nemlig Dagfinn Sæther og Martin Stegavik. I 1957 var Daniel O. Stegavik formann og i 1969 Martin Stegavik. Inneværende år (1982) er det Ingerid Sæther som innehar dette verv, og hun er også lagets første kvinnelige formann. Av de som har stått lengst i sine verv i skilaget må nevnes Edvard Sæther som har vært revisor i 35 år og Johan Flaten som har vært kasserer i 18 år.

År	Formann
1906	Arnt Hindrum
1907
1908
1909
1910	Johannes Hagetrø
1911	Helmer Svebak
1912	Gustav Sæther
1913	Johan Arnt E. Hindrum
1914	Gustav Sæther
1915	Daniel D. Stegavik
1916	Arne I. Sæther
1917	Arne I. Sæther
1918	Johan Danielsen
1919	Johan Danielsen
1920	Helmer Svebak
1921	Olaus Sæther
1922	Arthur Hindrum
1923	Arthur Hindrum
1924	Arne Svebak
1925	Arne I. Sæther
1926	Arne I. Sæther
1927	Arthur Hindrum
1928	Arthur Hindrum
1929	Ole Sæther
1930	Ole Sæther
1931	Lars Hestdal
1932	Arne I. Sæther
1933	Arne I. Sæther
1934	Osvald Sæthertrø
1935	Osvald Sæthertrø
1936	Amund P. Sæther
1937	Arne I. Sæther
1938	Isak Storvik
1939	Jarle Hagen
1940	Leif Rønning
1941	Elias Hindrum
1942	Jarle Hagen
1943	Elias Hindrum
1944	Elias Hindrum
1945	Elias Hindrum
1946	Elias Hindrum
1947	Harald Hindrum
1948	Oskar Rokhaug
1949	Elias Flaten
1950	Dagfinn Sæther og Martin Stegavik
1951	Ingvar Sæther
1952	Elias Flaten
1953	Ingvar Sæther
1954	Elias Flaten
1955	Elias Flaten
1956	Elias Flaten
1957	Daniel O. Stegavik
1958	Elias Hindrum
1959	Elias Flaten
1960
1961
1962
1963
1964
1965	Kolbjørn Sæthertrø
1966	Kolbjørn Sæthertrø
1967	Torbjørn Rønning
1968	Torbjørn Rønning
1969	Martin Stegavik
1970	Torbjørn Rønning
1971
1972	John Eirik Hindrum
1973	John Eirik Hindrum
1974	John Eirik Hindrum
1975	John Eirik Hindrum
1976	John Eirik Hindrum
1977	John Eirik Hindrum
1978	Kolbjørn Sæthertrø
1979	Kolbjørn Sæthertrø
1980	Kolbjørn Sæthertrø
1981	Kolbjørn Sæthertrø
1982	Ingerid Sæther